Puerto Escondido og Ixtapa

"Vi bruker ikke klokke her," smilte den koselige vertsdama mot oss mens hun presentrete oss for papegoeya si "Pepe." Dette ble starten paa nok en knall ferie i Mexico.
Puerto Escondido er kjent som et av verdens beste surfested, med en avslappet og hippeaktig atmosfaere. Og man ble ikke skuffet.
Jeg og Allie(vertssoestra mi fra New Zealand) kom dit med buss(12 timer fra Mexico City) og fant oss et lite herberge paa stranda. Uten verken air condition eller varmt vann var det ikke akkurat luksus, men veldig sosialt. Ble kjent med folk fra hele verden, de fleste paa backpacker-tur rundt om i Latin-Amerika.
En dag pakket vi ryggsekken med badetoey og tannboerste og ble med noen israelitter til et lite sted kalt Chacahua. Eksotisk sted bestaaende av et par restauranter(med 2-3 timers ventetid paa servering), hengekoeyer og straahytter paa stranden. De hadde ikke stroem saa du kan forestille deg stemningen med stjerner, maaneskinn og boelgebrus om kvelden. For aa komme dit maatte vi kjoere baat og ei skranglete kjaerre. Spoers om vi ble nervoese da vi fikk motorstopp midt ute i oerkenen mellom eseler og kaktuser. Sjaafoeren skrudde radioen paa full guffe og lo med de manglende tennene sine, mens jeg groesset med tanken paa aa tilbringe natten langt ute i vekk-i-stan. Men det ordnet seg, som det alltid gjoer. Det er jo tross alt Mexico det er snakk om.
Vel hjemme i Puerto Escondido neste dag tok vi surfekurs med en lubben mexicaner som visstnok har surfet i 35 aar. Det var utrolig hardt, og kan ikke akkurat si jeg fikk teken, men det er absolut noe jeg vil proeve igjen.

Etter en uke i Puerto dro vi til Ixtapa for aa vaere med paa avslutningsturen til skolen til Allie. Her er det nemlig vanlig med en liten ferietur istedet for den norske russefeiringen. Ixtapa er en liten strandby i staten Guerrero, fullt av mexicanske turister og dyre hoteller. Bodde paa et hotell der alt var inkludert, saa dagene gikk med til spising og drinker ved bassengkanten. Kveldene gikk ikke overraskende med til uteliv, og hoeydepunktet var avslutningsfesten paa en partybaat. Forestill deg 200 ungdommer paa en baat i maaneskinnet, alle klare for aa feire slutten paa videregaaende skole. Ja, det tok av:) Jeg vil absolut si at dette er et godt alternativ til den norske russefeiringen.

Vel 2 uker etter det lille eventyret mitt merker jeg at Mexico begynner aa naerme seg slutten for min del. Og jeg er redd. Naar jeg tenker paa Norge, er det som et paradis der alt er rosa og alle lykkelige. Jeg er redd foventningene mine til aa komme hjem er saa store at jeg kommer til aa falle flere hundre meter ned i dypet. For jeg har rett og slett glemt de moerke vinterdagene, rusk-og regnvaer. Jeg har glemt alt som heter skolearbeid, trening og bussventing. Og det kommer til aa bli hardt aa ta igjen. Men den tid den sorg. Naa skal jeg nyte de siste 17 dagene fullt ut. Jeg faar de aldri igjen.